Anders Olsen Sørgjerd / Paasche

Hvorfor tok Anders Olsen Sørgjerd
namnet Paasche til familienamn?
Av Sigurd Brattgjerd

I Årbok for Bjørnør historielag 1975 har Brage Sørgjerd og Trygve Eian hver sin artikkel der Anders Olsen Paasche er omtalt. Anders Olsen Paasche var fra Sørgjerd, og det er i disse to artiklene spekulert over hvorfor han brukte namnet Paasche. Etter en tradisjon hos Paasche-slekten i Skjervøya var kanskje Anders Olsen Paasche på Sørgjerd en uekte sønn av Andreas Paasche på Kråkøya. Jeg vil her ta for meg de opplysningene jeg har greid å finne omkring opphavet av denne Paaschegreina fra Sørgjerd.

Anders Olsen er født på Lindset, og han ble døpt 29. april 1798. Foreldre er Ole Jensen Lindset og Ane Maria Andersdatter. Ole Jensen er egentlig fra Sørgjerd, men han hadde i alle fall fra før han ble konfirmert i 1788 oppholdt seg på Lindset der eldste søstera, Karen, var gift med Ingebrigt Olsen Lindset. Ole Jensen kom senere tilbake til Sørgjerd der han overtok driften av halvparten av farens bruk. Faren var Jens Israelsen.

Ole Jensen Lindset (Sørgjerd) og Ane Maria Andersdatter ble trolovet 4. februar 1798 og antagelig gift samme dag. Sønnen Anders ble født kort tid etter ekteskapet ble inngått, for knapt 3 måneder etter at foreldrene gifta seg ble sønnen døpt. Som fadre er oppgitt Jens og Morten Sørgjerd, Abraham Lindset (fra Sørgjerd), Rise og Olava Sørgjerd. Alle fadrene er slik av Sørgjerd-familien. Det er ikke noen antydning i kirkeboken om at det er noe spesielt med farskapet til Anders. Han er innført som ektefødt sønn av Ole Jensen Lindset (Sørgjerd). Hvorfor ble sønnen kalt Anders? Namnet er vel etter far til mora,  Ane Andersdatter. denne familien på Sørgjerd var oppkalling en tradisjon, og etter vanlige regler skulle Oles far Jens bli oppkalt først. Det må derfor antas at Anders, som er far til mora Ane, var en så betydelig person at vanlig oppkallingstradisjon ble satt til side. Ole og Ane fikk i 1800 sønn nummer to, og han ble kalt Jens etter farfaren. Han døde 5 dager gammel. Mora, Ane Andersdatter, døde på barselseng da sønnen, Jens, ble født.

Først skal vi se hva vi finner om sønnen Anders Olsen: Anders ble konfirmert 1814, og han er da kalt Anders Olsen Sørgjerd. 1 1819 er det innført i kirkeboka at Anders Olsen Sørgjerd, tjenestedreng, er utflytta til Nordlandene, 22 år gammel. I kirkeboka for Bjørnør dukker han så opp igjen i 1832 da han hadde sønnen Jens Peter Wang til dåpen. Men nå bruker han namnet Anders Olsen Paasche. Anders hadde altså i tiden mens han var borte fra Sørgjerd 1819-1831 (eller 1832) tatt i bruk namnet Paasche som familienamn. I de to nemnte artikler om Anders Olsen Paasche, som det er vist til i begynnelsen av denne artikkel, er det fortalt at Anders var ishavsskipper og bodde i Hammerfest. I kirkeboken for Hammerfest finner vi at Skipper Andreas Paasche f. i Bjørnørs Præstegjeld, Fosen Fogderi, 28 år gammel, 14 august 1825 ble viet til Elen Katrine Thejstede (Theiste), f. i Christiania, 20 år gammel.

Tjenestedreng Anders Olsen som dro fra Sørgjerd 1819 er altså i 1825 blitt Skipper Andreas Paasche. Da hans tre sønner ble døpt i Hammerfest 1826, 1828 og 1830 er faren alltid kalt skipper eller skipsfører Andreas Paasche. Kona til Andreas Paasche, som hadde det fine namnet Theiste, kom antagelig til Hammerfest 18 år gammel, og ho er registrert som tjenestepike. Men det er tydelig at omgangskretsen til Paasche i Hammerfest var fra det øverste sosiale lag av folket, for som faddere til barna finner vi toller Døxerud, kjøpmann Jentoft, kjøpmann Berentz, Ole Finkenhagen, sogneprest Calmeyer, kjøpmann Aaker- mann og andre fine personer. Damene er alltid titulert med Madame eller Jomfru. Nå kommer vi til spørsmålet:  Hvorfor skifta Anders Olsen namnet sitt til Anders Paasche i tiden 1819-1825? Jeg skal her antyde tre mulige årsaker:

1. Anders Olsen ble antagelig nokså snart etter 1819 skipper på skuter som var i Ishavet på fiske eller fangst. Han fikk en omgangskrets av «fint» folk i Hammerfest, og ble i 1825 gift med en dame med et «fint» namn. Han hadde kanskje selv behov for et finere namn enn Olsen, og så tok han Andreas Paasche som namn. For heime på gården på Sørgjerd var det fra 1801 Andreas Paasche på Kråkøya som var gårdeier. Far til Anders var bare leilending, og så langt heimefra var det lett for Anders å spille gårdsbesitterens rolle og bruke hans namn


2. Etter en svak tradisjon skulle det være Andreas Paasche på Kråkøya som var far til skipper Andreas Paasche, og ikke Ole Jensen Sørgjerd slik det er innført i kirkeboken.


3. Mor til Anders, Ane Andersdatter, kan være datter til Andreas Paasche på Kråkøya.

Det første alternativ skal jeg ikke kommentere. Til alternativ 2 kan jeg tilføye disse faktiske opplysninger:
I 1798, da Anders ble født, var Andreas Paasche på Kråkøya omlag 46 år og Ane Andersdatter på Sørgjerd (Lindset) var 19 år. Andreas Paasche hadde på denne tid sønnen Even Normann, som var 12 år, og kona, Kirsten Birgitte Normann, og levde i beste velgående. Umulig er det selvsagt ikke at Andreas Paasche og denne unge jenta på Sørgjerd kunne få barn sammen, men det bør vel anses som mindre sannsynlig når det ikke kan bevises. At Ole Jensen Lindset (Sørgjerd) gifta seg med den unge jenta før barnet ble født, skulle kanskje være en dekk-operasjon for å skjule farskapet. Det måtte i tilfelle være en økonomisk avtale med i bildet. En slik praksis kjenner jeg ikke til var vanlig.
Det tredje alternativet er at Ane Andersdatter er datter til Andreas Paasche på Kråkøya. (Namna Andreas og Anders går litt om hverandre. Anders er den gamle nordiske form for Andreas.) Første gang Ane Andersdatter er nemnt, er i sjelemanntallet 1794. Under familien til Jens Israelsen Sørgjerd er det ført opp en Ane Andersdatter, 16 år. Det står ikke noen tilføyelse om at ho er tjenestepike. Bak namnet til andre som er i tjeneste, står det vanlig  vis «pike» eller «dreng». Ole, sønnen på gården, som Ane i 1798 ble gift med, hadde da vært mange år på Lindset hos søstera Karen, og han er oppført der som dreng, 28 år gammel (riktig 26 år).

Ane ble konfirmert 1796, 17 år gammel. Ho er da kalt Ane Andersdatter Sørfjær. Da ho gifta seg 1798, er begge namna, Ane Maria, brukt. Hvem var så denne Ane Maria, som må være født i 1778 eller 1779? Hennes dåp finnes ikke innført i kirkeboka for Bjørnør. Dobbeltnamnet Anne Maria var et meget brukt namn mange steder før 1779. Det er flere innflyttere til Bjørnør med namnet, derav Anne Maria Feltschow Paasche, mor til Andreas Paasche på Kråkøya. Anne Maria er også senere brukt som namn i Paaschefamilien. I Bjørnør er den første med namnet Anne Maria døpt i 1782, og i de neste 50-60 år er det minst 20 som fikk dette namnet. Hvis Anne Maria Andersdatter Sørgjerd er døpt i Bjørnør, er ho den første med dette dobbeltnamnet som er døpt her. Kan namnet Ane Maria være en antydning om at Andreas Paasche kan være faren og at det er den eventuelle farmora, Anne Marie Feldtschow Paasche, som er oppkalt? Andreas Paasche var i 1778 ungkar og han var da omlag 26 år. Han fikk en datter i 1782 der mora var Maren Larsdatter Kråkø. Antagelig er det også i 1782 han ble gift med Kirsten Birgitta Normann fra Vallersund. Kom Ane Maria Andersdatter til Sørgjerd som tjenestepike før ho var 15 år? Hvorfor er det i sjelemanntallet 1794 ikke ført «pike» bak namnet hennes, slik det ble gjort for andre tjenestepiker? Familiefaren. Jens Israelsen Sørgjerd, ble enkemann 1784, og han ble 1786 oppattgift med Regise (Rise) Ingebrigtsdatter Bessaker (Lindbak). Kanskje kom Ane Maria til Sørgjerd noenlunde samme tid som den nye kona til Jens? Kunne en tenke seg at Regise hadde med seg en datter som Andreas Paasche var far til? Men hvorfor finner vi da ikke Ane Maria innført i kirkebøkene som døpt i Osen eller Roan?

Regise fra Bessaker er født 1747, og ho er slik 30-32 år ved den tid Ane Maria ble født. Regise var uten tvil ei framifrå og ettertrakta pike. Ho er i tiden etter 1770 fadder mange ganger, i 1776 hele 3 ganger. Men i tiden 1777-1782 finner vi ikke namnet hennes som  fadder en eneste gang. I 1783 er ho så fadder hos søstera, Abel, og dette er 3 år før ho ble gift med enkemannen Jens Israelsen Sørgjerd. Ho var 39 år da ho ble gift. Hvorfor fortsatte ikke Regise like flittig som fadder fra 1777 og utover? Var ho bortreist, eller var ho i denne perioden ikke så attraktiv som fadder som tidligere? Kunne en tenke seg at ho i denne periode fikk en datter med Andreas Paasche uten at noe ekteskap korn i stand? Denne forklaringen kan vel ikke bevises uten at det finnes dåpsdata for Ane Maria. Det er leita etter dåpsdata for Ane Maria i Bjørnør, Flatanger, Åfjord, Domkirkens sogn, Frue sogn og Baklandet i Trondheim. Hvis Ane Maria etter denne svake teori er datter til Regise, så er ho og hennes mann, Ole, på sett og vis fostersøsken. Hvis Ane Maria kom til Sørgjerd sammen med Regise i 1786, var ho 8 år da, og Ole var 18 år, og han oppholdt seg alt på Lindset. Når det så ble aktuelt med ekteskap mellom disse to, var det kanskje ikke så rart at det drygdes ut en del, så det bare så vidt ble ekteskap før deres barn ble født. Hvis Anders Olsen Sørgjerd helt uten grunn hadde forandra namnet sitt til Andreas Paasche mens han var i Hammerfest, skulle en helst tru at dette ble mindre bra likt av den «ekte» Paaschefamilien i Bjørnør. Men det er tydelig at da Anders kom tilbake til Sørgjerd i 1831 eller 1832, ble kontakten med Paaschefamilien meget god. Anders hadde sønnen Jens Peter Wang til dåpen i 1833, og Even Normann Paasche er fadder. Even er sønn til Andreas Paasche på Kråkøya. Skipper Andreas Paasche fortsatte med sine ferder langs kysten, og han døde i Vågan i Lofoten et av årene 1835-38. Jeg har undersøkt i Vågan, men kirkebøkene derfra, som er eldre enn 1843, er oppbrent. Andreas Paasche på Kråkøya døde 1831, og Kirsten Birgitte Normann Paasche, enka etter Andreas, døde 1837, 79 år gammel. Det ble holdt skifte etter handelsmann Andreas Paasche og kona den 19. august 1838 etter registrering 3. desember 1837. Sønnen, Even Normann Paasche, er eneste arving sammen med sine 7 barn. 

Verdiene i skiftet er tilsammen 9766 daler, hvorav sønnen Even fikk halvparten og hans barn den andre halvparten. Under arbeidet med skiftet ble det lagt fram et gavebrev som viser at Anders Olsens enke på Sørgjerd, skal ha den gården eller bruket på Sørgjerd der de hittil hadde vært leilendinger. Dette dokument er underskrevet av sorenskriver Christian Holtermann på tingstedet Kiran den 19. juni 1838. I dette dokument står det at sorenskriveren gjør vitterlig at etter beslutning i boet etter avdøde Madame Paasche av Krogøen, skal boets eiende gård, Sørgjerd, No. 62, av skyld I øre 4'/2 mkl., skjøtes og gives til Anders Olsens Enke, Elen Catrine. Verdien ble satt til 50 Spd.

Det går ikke fram av dokumentet hvem som satte fram ønske om at gården på Sørgjerd skulle gis bort til Elen Catharine. Hvis ønsket først ble satt fram 19. juni 1838, må det være sønnen, Even Normann Paasche. som satte det fram. Even Normann Paasche vurderte kanskje på denne tiden ikke all den rikdommen han overtok som evigvarende gods. Hans egen kone, Madame Rebecca Falch Paasche, døde 20/11 1838, og selv døde han 1/7 1840. Det var nok sykdom og død som preget denne Paaschefamilien i åra 1831-1840.

En kan stille spørsmål om det var bare vennskapsbånd mellom disse to Paaschefamiliene som gjorde at den ene gav bort en gård til den andre. Eller var det et illegitimt slektskapsbånd som en dessverre hittil ikke har funnet bevis for?