Bjørnør - i tidligere tider
Bjørnør er det nordligste prestegjeld i Sør-Trøndelag og utgjør en ca. 60 km lang kyststrekning fra Nord-Trøndelag i nord til Åfjord prestegjeld i sør. Nord-Norges store allfarvei «leia» går gjennom hele Bjørnør. På yttersida av leia er en sammenhengende rekke av større og mindre øyer og holmer og skjær. De siste fore- finnes i tusenvis. En del av øyene er forholdsvis store og bebygget. I Stoksund bor nesten halvparten av herredets befolkning på øyene Stokkøy og Linesøy. Disse 2 øyene er de største i Bjørnør, hen- holdsvis 16,7 og 16,6 km2 i flateinnhold. I Roan herred bor et par hundre mennesker på øyer og i Osen antagelig litt mere. Innenfor leia har vi fastlandet som er uttunget av oppimot 20 større og mindre fjorder. Fra bunnen av noen av disse går små dalfører videre inn i landet. To av disse dalfører er forholdsvis store og beboes av flere hundre mennesker. Det er Steinsdalen og Hofstaddalen. Gårdene ligger av og til enkeltvis, men for det meste i mindre grender. Disse grender skilles ofte fra hverandre ved fjorder eller store uveisomme fjellmarker. Bygdas navn i oldtiden var Bjarnaurar. Første del av navnet er dyrenavnet bjørn, mens annen del skal bety aur eller grus, mener professor Rygh.
I stenalderen levde i Bjørnør et folk som bodde ved havets og fjordenes strender og levde av fiskeri og jakt. De mange og store boplassfunn, særlig i Stoksund, lar formode at dette folk ikke har vært så rent få i tall. Om dette steinalderfolk har utviklet seg til å bli et jordbrukende folk, eller om de er blitt fordrevet av et folk med en annen og høyere kultur, er noe uvisst. Man antar helst det siste. Det menes også at det førstnevnte folk ikke har veket for de inn- trengende uten kamp.
Noen store historiske tildragelser er nok ikke skjedd i Bjørnør. men stedet er da nevnt noen ganger i historien. Både i de islandske' ættesagaer og i Snorres kongesagaer nevnes et sted på kysten sør for Folla som heter Byrda. Det er Børøya i Roan herred. Det har vært et kjent sted, og her gikk grensen mellom Møre fylke og Namdal fylke. Osen sogn blev således tilhørende Namdal fylke, mens Roan og Stoksund hørte til Møre. Tidlig i dansketiden ble det norske «fylke» forandret til «len», men grensene ble uforandret. Ved enevoldsmaktens innførelse i 1660 ble lenene opphevet. Så innførtes en inndeling i amter. Osen sogn ble da skilt fra Namdal og lagt til Søndre Trondhjems amt som det øvrige av Bjørnør. Ved samme leilighet ble Hindrem sogn av Leksvikens prestegjeld tatt fra Fosen og lagt til Nordre Trondhjems amt.
Revsnes i Stoksund er også kjent fra historien. Håkon den gode, som var konge fra 935 til 961, fikk istand et sjøforsvar for landet og delte derfor kystlandskapene i skipreder. Ethvert skiprede skulle skaffe et krigsskip og holde det med mannskap, våpen og mat. Bjørnør var et skiprede. Krigsskipets bestemte liggeplass var Revsnes. Der måtte bjørnøringene samles for å dra i leding når ufredsbud var kommet. For å varsle om fiendens komme, hadde Håkon den gode reist varder på de høyeste hjell. Tradisjonene sier at det var varder på fjellet Vettan ved Bessaker tvers over sundet ved Byrda og på Stemmafjellet i Stoksund.
Bjørnør kristnes.
Olav Tryggvason var konge fra året 995 til 1000. Han innførte kristendommen i Norge. I 997 kristnet han kystlandet fra Agder til Trondheimsfjorden. Deretter seilte han til Lade og brente gude- hovet der. Trønderne samlet da en hær mot kongen. Kongen ville ikke møte trønderne nå. Han seilte med sine skip ut fjorden og nordover. Han tenkte seg ut Namdalen og Hålogaland for å kristne folket der. Men da han kom «nord i Bjørnaurar», fikk han høre at høvdingene på Hålogaland hadde samlet en hær for å møte ham. Kongen snudde da i Bjørnør og seilte sørover igjen like til Viken (landet omkring Oslofjorden). Under sitt opphold i Bjørnør ved denne leilighet kristnet Olav Tryggvason bjørnøringene.