Sørgjerd, gården og slekta

Hvor lenge Sørgjerd har vært bebodd, vet vi ikke. Det som er sikkert er at det var folk på stedet på 1500-tallet, og at det siden den tid har vært sammenhengende bosetting.
Den første matrikkelen som er i Statsarkivet, er fra 1692, den viser at det var 3 bruk. Navn: Enken, Jakob Hansen, Nils.
Fra år 1701 blir det imidlertid bare 2 bruk, og det fortsetter det med å være hele det århundret. Først ca. 1800 blir det endelig tre, og deretter vokser antallet raskt til det i 1862 blir 8 bruk, det samme som i dag.

Ser vi på navnene på 1700-tallet, finner vi først en Jakob Hansen, i 1701. Det er temmelig sikkert den samme som vi har i 1692. Omtrent samtidig kommer det forresten til enda en Jakob, og disse to «regjerte» på Sørgjerd til ca. 1720, da den ene tydeligvis dør og den andre antagelig flytter ut. Etter disse Jakob'ene er det Hans og Peder (1728) og Hans og Israel i 1738. Og her får vi første stamfar til folk som lever på Sørgjerd i dag. Denne Israel er tipp-tipp-oldefar til nåværende Israel og Svein Sørgjerd. Navnene Hans og Israel går så igjen til ca. 1760. (Israel dør forresten i 1766.) Deretter blir det mer skifting i navnene. Den som vi mest ser, heter Jens, og han er antagelig sønn av Israel. På 1760-tallet har vi forresten flere kilder. I 1767 ble det utdelt korn til hver familie. . På Sørgjerd var det 3, Nils, Johan og Jens. Alle disse finner vi igjen i folketellingen i 1769. Nils er da oppgitt til å være 56 år, Johan 56 år og Jens 31 år. Ved denne folketellingen var det i alt 18 personer i alderen fra 1/4 til 72 år. Mest barn. Ved neste folketelling i1801 er det 3 familier med i alt 14 personer. i1801 er det 3 familier med i alt 14 personer.

Eiendomsforhold

I matrikkelen fra 1692 og utover er det Kongen som står oppført som eier. Det fortsetter det med å være til 1766. Da er det oppført at oppsitterne er Løytnant Paasches Bøgslere. Løytnant Paasche bodde på Hoffstad og eide flere gårder rundt omkring. Blant andre Lindseth på samme tid. I år 1800 er det oppgitt at det var Løytnant Paasches arvinger som eide de to-tre gårdpartene på Sørgjerd.

Så begynner selveierne å komme. Første skjøte var til Morten Nielsen fra fru Thune i 1801. Det var på Løbe.nr. 63. Det som i dag er Vika, Stranda, gåln og de to «hauga»-gårdene. Fru Thune var vel antagelig av Løytnant Paasches arvinger.

Neste selveier ble Paul Hansen på Kolva, som kjøpte gården av Richard Paasche i 1815. Dette var løbe.nr. 64. Det som i dag er «Kolva» og «Inpå». Den 3. gården på Sørgjerd, «Perhaugen» løbe.nr. 62, var i Paasche-slektens eie til i 1838. Da fikk enken til Anders Olsen, EllenCatrine, gavebrev på gården. Det var 19/6 1838. Så vidt jeg kan forstå, var det av enken til Andreas Paasche på Kråkøya, hun fikk gården. Nå ble det imidlertid så at denne enken, Ellen Catrine, allerede i 1840 solgte en tredjepart av gården til Ingebrigt Olsen. I 1842 gifter hun seg opp igjen med enkemann Jørgen Mathias Paasche fra Skjervøya, og i 1846 selger han «Perhaugen» til Johan Wilhelm Sivertsen. Johan Wilhelm Sivertsen selger allerede etter to år i 1848 videre til Andreas Olsen. Andreas Olsen selger videre igjen etter kort tid til Tarald Arntsen. Peder Larsen Troning får auksjonsskjøte på gården 17/9 1873, og han sitter med gården til Niels Christiansen Sørmelan kjøper i 1887. Hans sønn Henrik L. Nielsen får den etter han, og nå eies gården av dennes sønn Harald Sørgjerd.

Et lite tilbakesprang:

Denne første mannen til Ellen Catrine, Anders Olsen, gikk også under navnet Anders Paasche. Han var blant annet en del år bosatt i Hammerfest. Det var forresten der han ble gift med Ellen Catrine som var fra Christiania. Jeg har hørt en del fortellinger om denne mannen, han var antagelig det vi kan kalle en eventyrer. Han døde forresten i Vågan i Lofoten, men jeg vet ikke under hvilke omstendigheter. Offisielt er hans far en av undertegnedes forfedre, men antagelig var hans virkelige far en av Paasche-slekten. Det var sikkert derfor han selv brukte Paasche-navnet en tid. Hvis noen har noe å fortelle meg om denne person, er jeg svært interessert.

Tilbake til gårdene på Sørgjerd, for å ta det enkleste først. Ved skiftet etter Paul Hansens 2. hustru Gurru Frostdatter, blir gården delt, og det som vi i dag kaller «Inpå», blir til. Prost Paulsen, som er sønn av Paul, blir gårdbruker, og etter ham følger Nils Prodsen. Denne er ugift og selger gården til Ole Henriksen i 1893. Henrik Olsen blir hans sønn og overtar, og i dag eies gården av 3. generasjon Ole H. Sørgjerd. Den andre halvparten, som i dag blir kalt Kolva, blir halv- broren til Prost, Hans Paulsen, eier av. Denne gården er fremdeles i dag i rett linje i slektens eie, slik: Hans Paulsen, Per Hansen, Jens Persen, Petrus Jensen Sørgjerd og Sverre P. Sørgjerd. Oppdelingen av den 3. gården, løbe.nr. 63, er noe mer innviklet. Det er i dag 4 bruk. Det første som ble fraskilt, var det som i dag er bruksnummer 4 og eies av Emma Sørgjerd. Eierne har vært følgende:
Trond Pedersen, Jon Trondsen, Sivert Hansen, Knut Sivertsen, Sigurd Knudsen Sørgjerd og nå Emma Sørgjerd. Resten av løbe.nr. 63 ble solgt på auksjon etter Svenn Larsen i 1840.
Svenn Larsen var svigersønn av før nevnte Morten Nilsen. Ved denne auksjonen kjøpte brødrene Ingebrigt, Jens og Peder Ols- sønner gården og delte den i følgende bruk:

Jens — bruksnummer 5 (Vika)

Peder — bruksnummer 6 (Stranda)

Men tilbake til «stamtavla». Nestemann fra folka på Stranda- gården blir Ole Jensen 1769-1832. Deretter følger Peder Olsen 1817-1839 og Ole Pedersen 1856-1929. Generasjonene deretter er vel stort sett kjent. Den nest eldste slekten på Sørgjerd blir Kolva-folket. Den er her tidligere refert. Stamfaren, Paul Hansen, var i alle fall på Sørgjerd ved folketellingen i 1801. Det er ting som tyder på at det er samme person som er konfirmert i 1788. Det er da forresten også konfirmert en pike ved navn Birrit Hansdatter. Begge var oppgitt til å være 16 år, og de må da i så fall ha vært tvillinger. I tilfelle han skulle være født på Sørgjerd, må faren ha vært Hans Samuelsen. Han døde i 1796. Men dette vet jeg ikke sikkert. Det jeg vet sikkert er at Paul Hansen giftet seg i 1794 med Margrete Olsdatter Lindseth og at sønnen Hans er født i 1795.

Jeg skal forresten fortelle litt om Paul Hansens død. Han druknet i Sørgjerd-fjorden i 1836. Sønnen Prost fra 2. ekteskap skulle ha vært med på turen, men kom fra det med livet. (Det siste har jeg hørt av Nils P. Sørgjerd (1887-1972). Da folk soknet etter han, festet sokna seg i skinnstakken til Paul. Skinnstakk var vel vanlig påkledning i den tiden. Og den plassen i Sørgjerd-fjorden hvor dette hendte, kalles den dag i dag Skinnstakkhullet. En liten odde like ved kalles Skinnstakknesset. Denne Prost, som var sønn av Paul i 2. ekteskap, var også en kjent mann på Sørgjerd. Blant annet skulle han være en framifrå sjøkar. En historie jeg har hørt, lyder så: Prost var på Haltenbanken og måtte segle inn på grunn av sydvesten. På turen inn for han forbi en fartøy-kar som segla ytterleia nordover til Namsos. Vel heime fant Prost på at nu skulle han jammen nytte den gode børen og segle til Namsos. I Namsos traff disse to høvedsmennene hverandre, og fartøykaren fortalte om segleren han hadde sett komme inn fra havet. Han kommenterte videre omtrent som så at han lurte på om det gikk vel med den karen, slik som han segla. Prost svarte da omtrent slik: Jau da, han der så eg da, det var meg det.
Det fortelles også at Prost hadde det vettet at han ikke for på sjøen Storversdagen i 1859.
Til slutt en 3. slekt som er litt gammel på Sørgjerd. Det er etter- kommere etter John Trondsen. Johan Trondsen kom til Sørgjerd ca. 1830. Han overtok bruksnummer 4 etter sin far i 1843. Jeg går ut fra at Jo-Tronsa-Steinan, som ligger ved innløpet til Sørgjerd- vågen, er oppkalt etter ham. Det har hendt at folk har segla eller rodd seg opp på disse steinene. Lite ærefullt, i alle fall for kjentfolk. Tilbake til slekta. En datter av John, Karen, ble mor til Martin Jensen 1858-1935. Denne Martin har i dag flere etterkommere på Sørgjerd i 3. generasjon. Dette med steder som er oppkalt etter folk, er arti. Jeg har alle- rede nevnt Skinnstakkhullet og Jo-Tronsa-Steinan. Inne i Sørgjerd- fjorden har vi Morten-Trappen. Den eneste Morten på Sørgjerd jeg vet om før i tida, er den før nevnte Morten Nilsen. Vi må derfor gå ut ifra at det er han som har fått sitt navn knyttet til denne trappen. Videre har vi Israel-nesset oppe i Sørgjerd-fjorden. I farten kan jeg ikke huske på flere slike steder, men det er godt mulig de finnes. Enda artigere hadde det vært om vi hadde visst hvorfor folk har fått sitt navn knyttet til slike steder. En del kan vi saktens tenke oss til, men ikke alt. Dette med lokale stedsnavn burde kanskje ha vært vist større oppmerksomhet overalt i Bjørnør. Noen burde ha begynt å skrive ned. Jeg slutter her av min fortelling fra Sørgjerd. Det kunne ha vært mere å fortelle, men det kan vel bli for langdrygt og.