Rorbuer i Skjærvøya

Først en forklaring på hva ei rorbu egentlig er, ei rorbu også kalt fjæremannshus, fiskarstove eller fiskebu, lokalt benevnt bare bu. Ei rorbu skiller seg fra et naust eller brygge, ved at den i tillegg har en boligdel. Ei rorbu er i ulike kilder definert som:
"- Bolig for tilreisende fiskere under sesongfiske".

Rorbuer ble benyttet hovedsakelig til vinterfiske, da de fleste rorbueiere i tillegg drev jordbruk, og om vinteren var det bedre tid til fiske, samt at fangstene om vinteren var størst. Februar var en god måned for fiske, men været var ikke bestandig like bra, så det var en nødvendighet og ha overnattingssted i nærheten av fiskeplassen, da reise til fastlandet tok mye tid, og var svært væravhengig på den tiden det var bare ro og seglbåter i bruk.

Ingen av rorbuene i Skjærvøyan hadde egen tomtegrunn, alle rorbuene stod i felles utmark hvor det nærmest var en rettighet og sette opp ei rorbu ved behov på den tida. Dette forklarer muligens også hvorfor alle rorbuene i Skjærvøya var plassert langt fra butikk, skole, bolighus og naust i Yttervågen, hvor det ville vært en mye bedre havn og bedre forhold for båtplass, og naturlig og ha ei rorbu.

Seinere utover 1900-tallet kom motorbåter i bruk, og de fikk også overnattingsmulighet i større båter. Behovet for rorbuer avtok sterkt. Dessuten ble det vanlig med andre leveveier enn jordbruk og fiske da industrialiseringen kom. De eksisterende rorbuene hadde ikke lenger noen verdi, og de forfalt, ble revet eller brent.
Rorbuer ble benyttet av fiskere fra fastlandet, fiskere som bodde på Skjærvøya hadde egen bolig og hadde derfor ikke behov for annet enn et naust eller brygge.
Det er nå bare to rorbuer igjen i Skjærvøya, og antakeligvis de eneste gjenværende autentiske rorbuer i Osen kommune. Det er god grunn til og ta vare på for ettertiden, mange og røffe historier er knyttet til denne perioden i fisket, og mange av de nålevende i Osen har sine forfedre knyttet til denne kystkulturen.

Finnangerbrygga:

Bryggedelen på Finnangerbrygga er bygget som bukkehus / grindverkshus med grindnaustband. Boligdelen er i laftet tømmer med stående tømmermannskledning utvendig, og panelt med stående smal ubehandlet perlestaffpanel innvendig. Finnangerbrygga er mest sannsynlig flyttet hit fra annet sted, da materialene og byggemåten virker noe eldre, samt de enkelte stokkene er nummererte. Finnangerbrygga ble oppsatt på Grinnholmen 1910 av husmann Johan Brun Hansen (1856-1917) fra Bakken på Bessaker. Han gikk vanligvis under navnet Johan Myra. Johan Myra skaffet seg etterhvert en listerbåt med navnet "Palutten" og dreiv fiske fra Finnangerbrygga sammen med halvlottskarer fra Leksvika.

Etter Johan Myra, var det hans sønner, Hans Marius Solheim(1893-?) og Ingebrigt Gunelius Johansen(1905-1978), oftest kalt Ingbrekt Myra, sammen med svigersønnen Martin Larsen som disponerte og brukte Finnangerbrygga. Det tradisjonelle fisket begynte etterhvert og gå dårlig, så da Arne Finnanger fra Otterøya ønsket og starte med laksenotfiske i Skjærvøya, leide han således Finnangerbrygga av Ingebrigt Gunelius og Hans Marius Solheims enke, som da var oppført som eier av Finnangerbrygga i utskiftingsprotokoll fra 1920.

Laksnotfiske var noe nytt i Skjærvøya, en form for fiske ingen på den tida hadde særlig tro på, men Arne Finnanger dreiv godt fiske i mange år, og derfor ble vel denne rorbua etterhvert gående under navnet Finnangerbrygga, til tross for at Arne Finnanger ikke hadde noe eierforhold til rorbua. Men Arne Finnanger dreiv etter datidens målestokk ganske stort, og bygde etterhvert et ishus på andre sida av Grinnholmen, og ble også litt kjent for dette.

Det var da etter at Arne Finnanger slutta fiske i Skjærvøya som en av de siste brukerne av rorbu rundt 1970 at Ella Irene Myhre(1949-) overtok rorbua etter sin far Ingebrigt Gunelius Johansen(1905-1978). Ella Myhre sammen med sin mann, brukte rorbua som feriested, foretok nødvendig vedlikehold, skiftet vinduer, utvendig kledning, og utbedret taket noe.

Skrinet:

Bryggedelen på Skrinet er bygget som vanlig bukkehus bygd sammen med boligdelen i laftet tømmer kledd med russernever og stående tømmermannskledning utvendig., og ubehandlet tømmer på innsiden. Skrinet er trolig bygd opp på nåværende sted i 1915. Skrinet er også ganske sikkert flytta fra annen lokasjon, og da fra Småholmsundet på utsida av Skjærvøya. Skrinet ble bygd i 1896 innerst i Småholmsundet av Jakob Leon Andreassen (1855-1942) og Ole Henriksen Sørgjerd. Jakob Leon var fra Finnvollen (Namdalseid), men kom som barn til sin onkel Jens Jørgensen Sætran og vaks opp der. Jens Jørgensen Sætran er forøvrig tippoldefar til nåværende eier.

Jakob Leon, eller "gammel-Jakob" som han ble hetende, utvandret til Drummond i 1892, men vendte tilbake til Skjærvøya etter et par år, og kjøpte gårdparten 37/4 på Skjærvøya i 1894. Han brukte etter dette navnet Jakob Skjærvø. Skrinet ble revet og flyttet lenger ut i Småholmsundet etter storfloa i 1901 som tok alle rorbuene i sundet. Småholmsundet er ganske langt, og svært grundt, så når det var fjære sjø skapte det problemer for større båter enn færingen. I tillegg er det ganske værhardt og lite som skjermer for havet kan det kanskje forklare hvorfor Skrinet er ekstra solid og velbygd, og hvorfor det ikke stod rorbuer i Småholmsundet etter 1915. Jakob Leon ble etterhvert deleier i en listerbåt ved navn "Sjøfuglen" , den var bygd av Gjert Årvik i 1909 og var på 70 td. Sjøfuglen ble brukt i vinterfiske på Mostergrynna. Jakob og Ole ser ut til og ha gitt opp fisket rundt 1915.

Skrinet ble revet og flyttet til Finnkongkeila av Kristian Thune, Bessaker og Martin Lukassen i 1915. Kristian og Martin brukte den sammen. Har ikke greid og finne ut av hvor lenge Kristian og Martin dreiv fiske, og heller ikke tidspunkt for når Lars Kristian Benjaminsen Skjærvø (1894-1974) overtok eiendomsretten til Skrinet. Mest sannsynlig er det i 1919, når Jakob Leon flytter fra Skjærvøya. Bjarne Hermann Larsen (1914-1979), som bodde i Vettavika på Bessaker, og var sønn til Lars Kristian Benjaminsen overtok etterhvert Skrinet og dreiv fiske uti der i mange år. Seinere ble det hans sønn Albert Ludvig Larsen(1950-) som overtok Skrinet. Albert Larsen dreiv ikke så aktivt fiske her, da han hadde erhvervet ei større rorbu i Arnsteinsundet tidligere. Av den grunn valgte Albert Larsen og selge Skrinet, med lovnad om at den ble holdt vedlike.